"Det historiske Lauksletta"
Dette er et kopi av et kort som er sendt for 100 år siden. Det er tatt fra bakken ovenfor Bergheim og viser
Åsgården og innover bygda.
Lauksletta før brenning
På skolen henger det en skisse over hvordan bebyggelsen var på Lauksletta før evakuering og brenning.
Mossa og Hilda har laget en oversikt over hvem som bodde i de forskjellige husene rundt den tida. Noen personene er ført opp dobbelt,- både som barn i barndoms-hjemmet og hovedperson i eget hjem.
Du finner oversikten HER
Bilder tatt før krigen (og etter).
Folketellingslister
Nå er folketellingslistene for 1910 offentliggjort
HER finner du utdrag av disse listene for Lauksletta.
Dette er hentet fra Årbok 1988, Menneske og miljø i Nord-Troms, og er skrevet av Asle Amundsen.
Les mer om denne dramatiske hendelsen HER
Evakueringen 1944
Fortegnelse foretatt av Lars Davidsen over de som evakuerte med Brynilen og Jarlen høsten 1944
Disse var med M/K Brynilen T-10-S
Fra Lauksletta 22.11 og fra Nikkeby 23.11
Det var 4 familier fra Lauksletta, og 2 fra Nikkeby.
I tillegg var sjarken til tvillingbrødrene Andolf og
Peder Olavsen på slep
Daniel og Marie (Rikka) Davidsen
Nils
Johannes
Ella
Marius
Karen (Tulla)
Kornelius (Kalla) og Berntina Davidsen
Marie (Pia)
Ragna
Bjarne
Ingrid
Anton og Marie Davidsen
Lars
Jenny (Søssa)
Ragnar
Arnold
Haldis
Reidun
Elen (enke etter Johan Davidsen)
Olav Mathisen (pleiesønn)
Nils og Borghild Davidsen
Elisabeth
Kirsten
Isak
Bernt
Ruth
Ida
Peder og Hanna Hårstad
Arvid
Jens
Haldis
Odd
Solveig
Andolf var pleiesønn til Elen og Johan Davidsen
Peder var pleiesønn til Petrine og Kristin Angell
Tilsammen 40 personer
Disse var med M/K Jarlen T-25-S
Det var 6 familier og 1 enslig. I tillegg hadde de sjarken til Mathias på slep hvor Torleif Kjeldsberg med familie var i.
Mathias og Marie Karlsen
Malvin
Jenny
Egil
Peder og Anna Karlsen
Eldbjørg
Peder (Lillegutt)
Irene
Martha (enke etter Johannes Karlsen
Karl og Martha Johannessen
Torbjørn
Halvdan og Petra Henriksen
Haldor
Edith
Jenvald
Albrigt og Ida Henriksen
Erling
Elen (enke etter Isak Nilsen)
Mikal
Ane
Nils
Peder Isaksen (enslig)
Torleif og Hegny Kjelsberg
Trygve
Hjørdis
Margit
Kåre
Sverre
Anna
Tilsammem 35 personer
Litt skolehistorie
På Lauksletta var det en relativt ny skole som ble brent ned under krigen. Da folk kom tilbake etter evakueringen, ble det selvfølgelig viktig å få et skoletilbud til barna i tillegg til oppbyggingen av nye hjem.
Her finner du litt av brevvekslingen mellom representanter for bygda og skolestyrets formann. Kommunen var jo større enn i dag, og skolestyrets formann holdt til i Rotsund. På Lauksletta var Hjalmar Haugen kretsformann. Jeg har bare disse tre brevene (kopi), men skulle gjerne visst mer. Vi ser at skoletomt sto klar i 1947, men skolen sto ikke ferdig før 1960. Hvorfor tok det så lang tid? Skulle også likt å visst hva "den nye skoleordninga" gikk ut på.
Nygård 12. febr. 1946
Herr skolestyreformann O. Larsen, Rotsund.
Kretsmøte ble avholdt på Nygård 2. d. md. til drøftelse av den nye skoleordninga. Der blev fattet sådant vedtak: (Avskrift av møteboka)
Da det bare er 6 familier som er hjemvendt, blev det fremmet forslag om at saken blir utsatt til man får en fyldigere uttalelse av bygdens familiefedre forutsatt at dette ikke forsinker oppførelsen av den nye skolen. Forslaget blev vedtatt med 5 mot 2 stemmer.
Kretsformannen bemyndiges til straks å sette seg i forbindelse med skolestyreformannen med spørsmål om et slikt vedtak kan forpurre saken. Når skolestyreformannens opplysninger er innhentet, skal man komme tilbake til saken.
Som De ser, er det bare 6 familier som er kommet hjem av bygdas 60 familier. Det er derfor umulig å uttale seg avgjort om en så viktig sak. Men såpass kan jeg si, jeg tror folk her ute er mot en slik sammendragning. Vi har hatt internat en tid og vet godt hvilke ulemper som følger med det.
Når det nye skolestyret har konsentrert seg, bedes henvendelser gjort til herr Nymoen da herr Haugen fortsatt bor på Helgeland.
Ærbødigst Joh Nygård
Rotsund 19. juni 1947
Herr Hjalmar Haugen, Lauksletta
Ad skoletomt. Deres brev av 16. ds.
Som jeg skrev i mitt brev av 6. ds. Anbefalte arkitekt Ritzer(?utydelig skrift) helst å bygge lenger oppe på Ellen Nilsens eiendom. Dette ble nok referert i et skolestyremøte. Men jeg kan ikke se at det er protokollført noen beslutning om det. Jeg snakket med Dyrkoren om dette sist jeg var på Skjervøy. Og han meinte, av samme grunner som De nevner, at den først utsette tomt nede ved veien måtte være å foretrekke.
Jeg meiner også at tomta nede ved veien må være meget godt brukbar. Og transportomkostningene vil bli mindre. Når nå kretsen forlanger det, meiner jeg vi må forholde oss til den.
De har altså fullmakt til å besørge skylddelt den av tomtekomiteen først utsette tomt nede ved veien.
O. Larsen
Formann
Lauksletta den 30/6 1947
Til Skjervøy skolestyre, Olav Larsen, Rotsund.
Deres brev av 19. ds angående skylddeling av skoletomta.
Elen Nilsen er varslet av meg med ordre om å få tomta skylddelt. På kretsens vegne spør jeg om når kan vi påregne å få den nyskolen? Ka tid kan grunnarbeidet ta til?
Som De kjenner til, har Lauksund skolekrets ingenting fått til skolelokale. For oss kunne det ikke være mulighet å få et provisorisk skolehus heller. Med andre ord, ingenting.
Nu minner vi om at vi absolutt er fortrinnsberettiget at få den nye skolen snarest mulig. De andre kretser har jo provisoriske skolehus og klarer seg foreløpig. Mens vi ingen skolehus har. Ber da skolestyrets formann om at Lauksund skolekrets må bli nr 1 etter Årviksand. La meg få høre i hvilken rekkefølge Lauksund krets blir stillet i anledning den nye skolen.
Spørsmål 2. Betales der ekstrabetaling for rundvask av klasserommet.
Vær så god å gi meg en orientering for nevnte spørsmål omgående.
Ærbødigst Hjalmar Haugen, Lauksletta, kretsformann.
Litt veihistorie
Før krigen var veien på Lauksletta en sti som gikk langs rabbene nærmere sjøen enn dagens vei. Sjøen var hovedveien som man måtte bruke enten man skulle ut å reise, eller man skulle transportere varer. Naturlig nok lå også husene nært sjøen med "ansiktet" mot sjøen.
Dette er en kopi av et brev som er skrevet til kommunestyret i 1929. Bygda ønsket ordentlig vei, og ville bidra for å få det til...
Søknaden ledsages av et følgeskriv til ordføreren:
Herr Rønning Østgaard, Skjervøy
Dette andragende har vi forlangt fremmet saa snart hvad befaring og opstikking af veien angaar, da vi har tenkt at om dette ikke var forelagt saa tidlig at det kunde omhandles i fylkestinget, saa kunde det vel lade sig gjøre alikavel da det jo ikke blir andre utgifter end ingeniørens reise, og disse har jo fast løn. Der er opført 89 dagsverk, og jeg tror at der blir tegnet flere, men dog kan vi ikke rekke langt selv om viljen er god, men faar arbeide for at faa det snarest overtatt af det offentlige og deri tror jeg at baade ordfører og herredstyre vil hjelpe os med.
Med Agtelse
Henrik Johannessen Nygaard
Paa møtet blev det enstemmig vedtat at arbeidet paa veien begynder paa dampskibsekspedisjonsstedet Løksletta og arbeides ligemeget hver vei syd og nord skiftesvis.
D.S.
Journalført som nr 447 i 1929, mottatt 9/7 1929
Til Herredstyret i Skjervøy.
Indbyggerne fra Nymoen til Skaret samlet til møte lørdag den 29/ 6- 1929, andrager herved det ærede herredstyre om at anbefale og utvirke, at der snarest mulig paa strekningen Nymoen-Skaret af veikontoret med en ingeniør blir befaret og oppstukket vei, saa man allerede i høst kan gaa i gang med veiarbeide. Man er blitt enig om at begynne veiarbeidet med frivillige dagsverk, da man formoder at redskaper og veiform erholdes paa bekostning af det offentlige. Det er tegnet 20 mand med 89 dagsverk. Veiarbeidet begynner paa Løkslett.
Men da den omtalte veistrekning er sirka en geografisk mil lang, kan man ikke rekke langt med frivillige dagsverk, da kampen for livsopphold ikke levner oss tid som vi hadde villet, forutsetningen er derfor at veiarbeidet saa snart som mulig overtages af det offentlige og på dets bekostning, som bygderne med statsbidrag, saadan som omtalte parsell staar oppført blant herredsveie.
For indbyggerne
Nygaard den 6. juli- 1929
Henrik Johannessen
Båter
Bygdene i Lauksund var regnet for de største fiskevær i Nord-Troms, både lenge før og lenge etter århundreskiftet.
Motorene kom ca 1908- 1909, men det ble likevel brukt full seilføring på båtene i mange år.
Her vil det etterhvert komme liste over båter hjemmehørende i Lauksund (registrerte motorfarkoster i Skjervøy merkedistrikt i tiden
1921-1944)
I mai 1980 laget lokalhistoriegruppa ved Arnøyhamn skole et hefte de kalte "Havet tok". De hadde studert Skjærvø Kirkebog fra 1840 til 1900, bladd gjennom Tromsøaviser fra forrige århundre, og snakket med folk når det gjelder nyere ulykker.
Jeg har plukket ut de ulykkene som har skjedd i Lauksund eller de der lauksundværinger har vært innblandet.
(Har fått tillatelse fra skolen å legge ut dette). Trykk på heftet og les!